Akkumulerings-/distribusjonsindikatoren (A/D) er en momentumindikator som måler nivået på kjøps- og salgspress i markedet. A/D-linjen beregnes ved å ta forskjellen mellom antall fremskredne utgaver og antall fallende utgaver og legge til volumet for hver periode. Resultatet plottes deretter som en linje på et diagram.
A/D-linjen kan brukes til å identifisere markedstopper og -bunner, samt bekrefte andre tekniske indikatorer. En stigende A/D-linje indikerer at kjøpspresset øker, mens en fallende A/D-linje indikerer at salgstrykket øker. A/D-linjedivergenser kan også brukes til å forutsi markedsreverseringer.
Akkumulerings-/distribusjonsindikatoren er en momentumindikator som brukes til å måle nivået av kjøps- og salgspress i markedet.
A/D-linjen beregnes ved å ta differansen mellom antall fremskredne utgaver og antall fallende utgaver og legge til volumet for hver periode. Resultatet plottes deretter som en linje på et diagram.
A/D-linjen kan brukes til å identifisere markedstopper og -bunner, samt bekrefte andre tekniske indikatorer. En stigende A/D-linje indikerer at kjøpspresset øker, mens en fallende A/D-linje indikerer at salgstrykket øker. A/D-linjedivergenser kan også brukes til å forutsi markedsreverseringer.
Hvem oppfant akkumuleringsdistribusjonen?
Det er ikke noe definitivt svar på dette spørsmålet, ettersom konseptet med akkumuleringsdistribusjon har eksistert i mange år og har blitt utviklet og foredlet av en rekke forskjellige analytikere og tradere. Imidlertid er den mest siterte opphavsmannen til akkumuleringsfordelingsindikatoren Marc Chaikin, som først beskrev den i sin bok "Technical Analysis of Stock Trends" i 1965.
Akkumulasjonsfordelingsindikatoren er en momentumbasert teknisk indikator som er brukes til å måle strømmen av penger inn og ut av et verdipapir. Den beregnes ved å ta differansen mellom nærkurs og volumveid gjennomsnittspris (VWAP), og deretter multiplisere dette med volumet. Den resulterende verdien blir deretter kumulativt lagt til eller trukket fra, avhengig av om lukkeprisen er over eller under VWAP.
Akkumuleringsfordelingsindikatoren kan brukes til å identifisere kjøps- og salgspress, samt bekrefte andre tekniske indikatorer. Den brukes ofte sammen med andre indikatorer, for eksempel den relative styrkeindeksen (RSI), for å generere handelssignaler.
Hvordan identifiserer du akkumulering og distribusjon?
Det er noen forskjellige måter å identifisere akkumulering og distribusjon på. En måte er å se på volumet på et prisdiagram. Hvis volumet øker når prisen går opp, er det en indikasjon på akkumulering. Hvis volumet øker når prisen går ned, er det en indikasjon på distribusjon.
En annen måte å identifisere akkumulering og distribusjon på er å se på prishandlingen. Hvis prisen gjør høyere høyder og høyere nedturer, er det en indikasjon på akkumulering. Hvis prisen gjør lavere nedturer og lavere høyder, er det en indikasjon på distribusjon. Hva er akkumuleringsmønster? Et akkumuleringsmønster er et teknisk analysebegrep som brukes for å beskrive en situasjon der prisen på et verdipapir er jevnt stigende, men handelsvolumet er relativt lavt. Dette skjer vanligvis i en periode med konsolidering, når investorer er usikre på den fremtidige retningen for markedet. Til syvende og sist signaliserer akkumuleringsmønsteret at institusjonelle investorer er akkumuleringsaksjer, noe som ofte blir sett på som et bullish tegn.
Hva betyr akkumulering? Akkumulering er et begrep som brukes i teknisk analyse som refererer til en periode hvor investorer kjøper et verdipapir, men prisen stiger ikke. Dette indikerer at det er et underliggende kjøpspress, men selgerne er ikke villige til å la prisen gå opp. Etter hvert vil kjøpspresset overvelde salgspresset og prisen vil begynne å stige.
Hva er bruken av akkumulering? Bruken av akkumulering er å identifisere perioder med kjøpspress i et verdipapir. Akkumulering skjer når kjøpspresset er sterkt nok til å flytte prisen på verdipapiret høyere, til tross for tilstedeværelsen av salgspress. Dette kjøpspresset er vanligvis en indikasjon på en endring i den underliggende trenden til verdipapiret, fra bearish til bullish.