Hva er USAs nasjonale gjeldstak?
Hvem skylder USA statsgjelden til?
Den amerikanske statsgjelden er gjelden som den føderale regjeringen i USA skylder. Nasjonalgjelden er gjelden som påløper av den føderale regjeringen i USA gjennom utstedelse av verdipapirer fra finansdepartementet til offentligheten og andre føderale myndigheter. Statsgjelden består av både offentlig gjeld og interngjeld.
Den offentlige gjelden er gjelden til det offentlige, som inkluderer obligasjoner, veksler og sedler. Størstedelen av den offentlige gjelden holdes av individuelle investorer, selv om en liten del holdes av utenlandske investorer og institusjoner.
Den interne gjelden er gjelden som holdes av føderale myndigheter, for eksempel Social Security Trust Fund.
Hvordan vil USA komme seg ut av gjelden?
Det finnes ikke noe enkelt svar på spørsmålet om hvordan USA skal komme seg ut av gjelden. Landets gjeld er et resultat av år med underskuddsutgifter, og det vil kreve en samlet innsats fra regjeringens side for å redusere utgiftene og øke inntektene for å begynne å betale ned gjelden.
Det er en rekke måter regjeringen kan redusere utgiftene på. En måte ville være å kutte ned på skjønnsmessige utgifter, som er utgifter til ting som ikke er avgjørende for hvordan regjeringen fungerer. En annen måte ville være å redusere rettighetsutgifter, som inkluderer programmer som Social Security og Medicare. rettighetsutgifter utgjør en stor del av regjeringens budsjett, og å redusere det ville være et vanskelig, men nødvendig skritt for å få landet ut av gjelden.
Regjeringen kan også øke inntektene ved å implementere nye skatter eller øke eksisterende skatter. Dette ville være et kontroversielt trekk, men det ville være nødvendig for å skaffe pengene som trengs for å betale ned gjelden.
Til syvende og sist vil reduksjon av landets gjeld kreve en kombinasjon av utgiftskutt og inntektsøkninger. Det vil være en vanskelig og upopulær prosess, men den er nødvendig for å sikre USAs langsiktige finanspolitiske helse.
Hva skjer hvis USA aldri betaler ned gjelden sin?
USA ville misligholde sin gjeld, noe som betyr at de ikke ville være i stand til å betale på lånene sine. Dette vil få en rekke konsekvenser.
For det første ville USA mistet sin AAA-kredittvurdering, noe som gjør det vanskeligere og dyrere å låne penger i fremtiden.
For det andre vil amerikanske statsobligasjoner bli mye mindre attraktive for investorer, da de vil bli sett på som en mer risikofylt investering. Dette vil føre til høyere renter på amerikansk gjeld, og øke lånekostnadene ytterligere.
For det tredje vil verdien av den amerikanske dollaren sannsynligvis synke, ettersom investorer solgte amerikanske eiendeler. Dette ville føre til inflasjon, ettersom kostnadene for import steg og kjøpekraften til amerikanske forbrukere gikk ned.
For det fjerde ville den amerikanske regjeringen måtte kutte utgifter for å balansere budsjettet, noe som sannsynligvis ville føre til en nedgang i økonomisk vekst.
Til slutt vil USA være mindre i stand til å påvirke den globale økonomien, ettersom andre land vil være mindre sannsynlig å låne det penger.
Kort sagt, et mislighold av amerikansk gjeld ville være en stor økonomisk katastrofe med vidtrekkende konsekvenser.
Hvilket land har mest gjeld?
Ifølge de siste dataene fra Det internasjonale pengefondet har USA mest gjeld av alle land i verden. Fra juni 2019 ble den amerikanske regjeringens gjeld estimert til å være 22,0 billioner dollar, eller omtrent 106% av landets bruttonasjonalprodukt (BNP). Dette er opp fra 19,9 billioner dollar ved slutten av 2017, eller omtrent 103 % av BNP.
Andre land med høye nivåer av statsgjeld inkluderer Japan (9,0 billioner dollar), Italia (2,6 billioner dollar) og Hellas (327 milliarder dollar).
Hvor mange ganger har det amerikanske gjeldstaket blitt hevet?
USAs gjeldstak har blitt hevet 74 ganger siden mars 1962. Den siste økningen ble undertegnet i lov 12. februar 2014.
Her er en liste over alle gangene gjeldstaket er hevet, sammen med datoen da økningen ble signert i loven:
- mars 1962
- desember 1962
- september 1963 * * - desember 1963
- mars 1964
- juni 1964
- november 1964
- mars 1965
- juli 1965
- november 1965
- mars 1966
- juli 1966
- november 1966 * * - mars 1967
- juli 1967
- november 1967
- mars 1968
- mai 1968
- juli 1968
- november 1968
- mars 1969
- juli 1969
- november 1969 * * - mars 1970
- juli 1970
- desember 1970
- mars 1971
- august 1971
- desember 1971
- mars 1972
- juni 1972
- desember 1972
- mars 1973 * * - juli 1973
- desember 1973
- mars 1974
- oktober 1974
- desember 1974
- mars 1975
- september 1975
- desember 1975
- mars 1976
- september 1976 * * - desember 1976
- mars 1977
- september 1977
- desember 1977
- mars 1978
- september 1978
- desember 1978
- mars 1979
- juli 1979
- desember 1979
- mars 1980
- juli 1980
- desember 1980
- mars 1981
- juli 1981
- desember 1981
- mars 1982
- juli 1982
- desember 1982
- mars 1983
- juli 1983
- desember 1983
- mars 1984
- juli 1984
- desember 1984
- mars 1985
- juli 1985
- desember 1985
- mars 1986
- september 1986
- desember 1986
- mars 1987
- juli 1987
- desember 1987
- mars 1988
- juli 1988
- desember 1988
- mars 1989
- juli 1989
- desember 1989
- mars 1990
- juli