En livrente er en kontrakt mellom et individ og et forsikringsselskap der individet godtar å foreta regelmessige utbetalinger (vanligvis månedlige eller årlige) over en spesifisert tidsperiode, og til gjengjeld samtykker forsikringsselskapet i å foreta periodiske utbetalinger til individet ( vanligvis månedlig eller årlig) over en spesifisert tidsperiode, som starter enten umiddelbart eller på en fremtidig dato. Betalingene som gjøres av den enkelte kalles "premier", mens utbetalingene fra forsikringsselskapet kalles "fordeler".
Den vanligste typen livrente er en "utsatt livrente", som betyr at den enkelte godtar å foreta regelmessige innbetalinger til kontrakten, men begynner ikke å motta ytelser før på et senere tidspunkt. Denne typen livrente brukes ofte som et pensjonsspareverktøy, da den enkelte kan yte bidrag over flere år og deretter begynne å motta ytelser (vanligvis månedlige utbetalinger) ved pensjonering.
En annen type livrente er en "umiddelbar livrente", som betyr at den enkelte begynner å motta ytelser (vanligvis månedlige utbetalinger) umiddelbart etter å ha foretatt den første premieinnbetalingen i kontrakten. Denne typen livrente brukes ofte som en inntektskilde under pensjonisttilværelsen, ettersom den enkelte kan foreta et engangsbeløp i kontrakten og deretter begynne å motta regelmessige utbetalinger som kan bidra til å dekke levekostnader.
Det er viktig å merke seg at livrenter ikke er investeringer, men er kontrakter mellom en person og et forsikringsselskap. Som sådan er de underlagt forsikringsselskapets evne til å betale krav og er ikke garantert av den føderale regjeringen.
Hva er de tre grunnleggende fasene i en livrente?
De tre grunnleggende fasene i livet til en livrente er akkumuleringsfasen, utbetalingsfasen og overgivelsesfasen.
1. Akkumuleringsfasen er når livrenteeieren yter bidrag til livrenten. Denne fasen varer vanligvis i flere år.
2. Utbetalingsfasen er når livrenteeieren begynner å motta utbetalinger fra livrenten. Denne fasen kan vare i flere år eller resten av livrenteeierens liv, avhengig av type livrente og vilkårene i kontrakten.
3. Avleveringsfasen er når livrenteeier sier opp livrenten og mottar en engangsutbetaling. Denne fasen inntreffer vanligvis bare hvis livrenteeieren trenger pengene til et annet formål. Hva kalles det når livrenteutbetalinger begynner? Begrepet for når livrenteutbetalingene starter kalles "annuitetsstartdato". Dette er datoen den første utbetalingen er gjort, og bestemmes vanligvis når livrentekontrakten er signert.
Hva er de største ulempene med livrenter?
Det er flere ulemper forbundet med livrenter, inkludert:
-De kan være dyre, med høye gebyrer og provisjoner
-De er ofte komplekse, noe som gjør det vanskelig å forstå alle vilkårene og betingelsene
- De er lite fleksible, noe som betyr at du kanskje ikke kan gjøre endringer eller uttak uten å pådra deg straff
-De er ikke alltid skattefordelte, noe som betyr at du kan måtte betale skatt av livrenteinntekten
-Det er ingen garanti for inntekt, noe som betyr at du kan overleve livrenteinntekten din
Hva er de vanligste eksemplene på livrente?
Noen vanlige eksempler på livrenter er:
-Umiddelbare livrenter
-Utsatt livrenter
-Fast livrenter
-Variable livrenter
-Indekserte livrenter
En umiddelbar livrente er en livrente som begynner å foreta periodiske utbetalinger til livrenten umiddelbart etter at livrenten er kjøpt.
En utsatt livrente er en livrente som utsetter betalinger til en fremtidig dato.
En fast livrente er en livrente hvis utbetalinger forblir de samme gjennom hele livrenten.
En variabel livrente er en livrente hvis utbetalinger varierer i henhold til ytelsen til investeringene som ligger til grunn for livrenten.
En indeksert livrente er en livrente hvis utbetalinger er knyttet til ytelsen til en bestemt indeks, for eksempel S&P 500.
Hva er de forskjellige typene livrenter basert på deres vilkår?
En livrente er et finansielt produkt som utbetaler en fast strøm av betalinger til en person, vanligvis brukt som inntekt ved pensjonisttilværelsen. Det finnes flere forskjellige typer livrenter basert på deres vilkår, som kan brukes til å dekke ulike behov.
Umiddelbare livrenter gir inntekter som starter umiddelbart, mens utsatte livrenter lar individet akkumulere midler over tid før inntektsutbetalingene begynner. Det er også variable livrenter, som gir potensial for høyere avkastning, men som også har mer risiko.
Faste livrenter gir garanterte utbetalinger, mens variable livrenter ikke gjør det. Variable livrenter gir også potensial for større avkastning, men kommer med mer risiko. Det er også hybrid livrenter, som kombinerer funksjoner av både faste og variable livrenter.
Livrenter kan også struktureres som enten enkeltpremie eller fleksibel premie. Enkeltpremielivrenter krever en engangsutbetaling, mens fleksible premielivrenter gir mulighet for periodiske utbetalinger.
Til slutt kan livrenter være enten livrente eller ikke livrente. Annuitiserte livrenter gir garantert inntekt for livet, mens ikke-annuiterte livrenter ikke gjør det.