Hvis du ser på en distribusjonsfoss for et private equity- eller venturekapitalfond, er det noen viktige ting å forstå. For det første starter fossen typisk med en tilbakeføring av kapital til begrenset partnere (LP-er) eller investorer. Dette er pengene som de opprinnelig investerte, pluss eventuell akkumulert fortjeneste. Når LP-ene er tilbakebetalt, fordeles det resterende overskuddet i henhold til fossens vilkår.
Det er noen forskjellige måter fortjenesten kan fordeles på, men den vanligste er basert på en foretrukket avkastning. Den foretrukne avkastningen er en minimumsavkastning som LP-ene er garantert å få før generelle partnere (fastleger) eller forvaltere av fondet mottar noe overskudd. Etter at LP-ene har fått sin foretrukne retur, vil fastlegene typisk få en ført rente.
Bæren rente er en prosentandel av overskuddet som fastlegene har rett til å beholde. Det resterende overskuddet fordeles så mellom LP-ene og fastlegene etter fossens vilkår.
Å forstå distribusjonsfossen er viktig av en rekke årsaker. For det første kan det hjelpe deg å forstå hvordan overskuddet fordeles mellom LP-ene og fastlegene. For det andre kan det hjelpe deg å forstå insentivene til fastlegene. Hvis fastlegene kun har rett til en bærerente, kan det være mer sannsynlig at de tar risiko for å generere høyere avkastning.
Hvordan fungerer en fosseutbetaling?
En fosseutbetaling er en type utbetalingsstruktur som brukes i private equity og venturekapital. Under denne typen struktur får kommandittpartnerne (LP-ene) først sin opprinnelige investering tilbake, etterfulgt av en foretrukket avkastning, og deretter deles det resterende overskuddet ut til generalpartnerne (GPs).
Fossstrukturen brukes ofte i tilfeller der LP-ene har investert en betydelig sum penger og tar på seg et høyere risikonivå. Ved å motta investeringen tilbake først, er LP-ene garantert å i det minste få pengene tilbake selv om satsingen mislykkes.
Den foretrukne avkastningen er typisk en fast prosentandel, for eksempel 8 %, som utbetales før fastlegene begynner å motta overskudd. Denne avkastningen gir LP-ene et høyere beskyttelsesnivå og sikrer at de vil tjene en minimumsavkastning på investeringen selv om satsingen ikke er vellykket.
Etter at LP-ene har mottatt sin første investering pluss den foretrukne avkastningen, vil fastlegene begynne å motta en prosentandel av overskuddet, typisk 20 %. De resterende 80 % av overskuddet fordeles deretter mellom fastlegene i henhold til deres eierandel i satsingen.
Fossstrukturen er en populær måte å fordele overskudd i private equity og venturekapital fordi den samordner interessene til LP-ene og fastlegene. LP-ene er beskyttet mot tap og er garantert en minimumsavkastning, mens fastlegene er incentivert til å vokse virksomheten og generere overskudd.
Hvordan er kontantstrømmen fordelt i private equity?
I private equity-bransjen er det tre hovedtyper av kontantstrøm:
1. Gjentakende kontantstrøm: Dette er kontantstrømmen som genereres på jevnlig basis fra selskapets kjernevirksomhet. Denne typen kontantstrøm brukes vanligvis til å finansiere selskapets daglige utgifter, som lønn og husleie.
2. Engangskontantstrøm: Dette er kontantstrøm som genereres fra en engangshendelse, for eksempel salg av en eiendom. Engangskontantstrøm kan brukes til å finansiere store utgifter, som for eksempel innkjøp av nytt utstyr.
3. Kapitalgevinster: Dette er fortjenesten som genereres når et selskaps egenkapital selges for mer enn den opprinnelige investeringen. Kapitalgevinster kan brukes til å finansiere en rekke utgifter, inkludert reinvesteringen tilbake i selskapet. Hva er en 50/50 catch-up private equity? I en 50/50 catch-up private equity-ordning, bidrar komplementaren og kommandittpartneren hver med lik kapital til partnerskapet. Kommanditanten mottar da 50 % av overskuddet partnerskapet genererer, mens komplementaren mottar de øvrige 50 %.
Hva er LP clawback?
I private equity er en clawback en kontraktsmessig rett for LP til å få tilbake (dvs. "claw back") utdelinger til fastlegen under visse omstendigheter, for eksempel en vesentlig uriktig fremstilling fra fastlegen.
Clawback-retten utløses typisk av en vesentlig uriktig fremstilling fra fastlegen i tilbudsdokumentene eller annen informasjon gitt til LP, eller brudd på fastlegens tillitsplikt overfor LP.
Dersom clawback-retten utløses, kan LP kreve at fastlegen returnerer hele eller deler av utdelingene som ble foretatt til fastlegen, med renter.
Fastlegen kan også bli pålagt å betale erstatning til LP for eventuelle tap som LP lider som følge av fastlegens uriktige fremstilling eller brudd på tillitsplikt.
Hvordan fungerer en 50/50-innhenting?
En 50/50 catch up er en type kompensasjonsordning der en ansatt mottar 50 % av overskuddet som arbeidsgiveren deres genererer. Denne ordningen brukes ofte i private equity- og venturekapitalselskaper, der ansatte vanligvis får en lavere grunnlønn enn de ville gjort i et tradisjonelt selskap, men har potensial til å tjene en mye høyere inntekt hvis firmaet lykkes.
Innhentingen på 50/50 kan være et kraftig insentiv for ansatte til å bidra til å vokse selskapet, siden de vil dra direkte nytte av selskapets suksess. Det kan imidlertid også skape spenninger mellom ansatte og aksjonærer, da de ansattes interesser ikke alltid er på linje med aksjonærenes.
Hvis du vurderer å jobbe for et selskap som har en 50/50-innhenting, er det viktig å forstå hvordan ordningen fungerer og hva de potensielle risikoene og fordelene er.