Et obligasjonskurs er prisen som en obligasjon handles til i markedet. Sitatet inkluderer obligasjonens rente, pålydende verdi og nåværende avkastning.
Hvorfor utsteder selskaper obligasjoner?
Obligasjoner er en type gjeldsinstrument som selskaper bruker for å skaffe kapital. Ved å utstede obligasjoner kan selskaper låne penger fra investorer og bruke disse pengene til ulike formål, for eksempel finansiering av nye prosjekter, utvidelse av virksomheten eller nedbetaling av eksisterende gjeld.
Det er mange grunner til at selskaper utsteder obligasjoner. En grunn er at obligasjoner har en tendens til å være rimeligere enn andre typer gjeld, for eksempel lån. Dette er fordi obligasjoner typisk har en lavere rente enn lån.
En annen grunn til at selskaper utsteder obligasjoner er at de kan være en mer fleksibel finansieringsform enn andre alternativer, for eksempel lån. Dette er fordi obligasjoner kan struktureres på en rekke måter, for eksempel med ulike løpetider og renter. Denne fleksibiliteten kan være nyttig for selskaper som ønsker å skreddersy finansieringen til deres spesifikke behov.
Endelig kan obligasjoner være en mer stabil finansieringskilde enn andre alternativer, som for eksempel aksjer. Dette er fordi obligasjoner vanligvis tilbakebetales før aksjeeiere mottar penger. Dette kan være nyttig for selskaper som ønsker å minimere risikoen for mislighold. Hvordan prises selskapsobligasjoner? Bedriftsobligasjoner prises i henhold til en rekke faktorer, inkludert kredittverdigheten til utstederen, kupongrenten, forfallsdatoen og gjeldende markedsforhold. Kredittverdigheten til utstederen er den viktigste faktoren, da den påvirker obligasjonens rente og sjansen for at obligasjonen misligholder. Kupongrenten er renten obligasjonen betaler, og forfallsdatoen er datoen obligasjonen forfaller og hovedstolen tilbakebetales. Markedsforholdene spiller også en rolle for å bestemme prisen på en selskapsobligasjon, ettersom obligasjoner kjøpes og selges i annenhåndsmarkedet.
Hvordan leser du et selskapsobligasjonstilbud?
Et selskapsobligasjonstilbud består av to deler: budet og budet. Budet er prisen en kjøper er villig til å betale for obligasjonen, mens budet er prisen en selger er villig til å akseptere. Spredningen mellom kjøps- og salgsprisene er kjent som "bud-ask-spreaden".
For å tolke et selskapsobligasjonstilbud, må man først forstå terminologien som brukes. "Kupongen" er renten som obligasjonen betaler, mens "forfall" er datoen obligasjonen forfaller og hovedstolen tilbakebetales. "Yielden" er avkastningen som obligasjonseieren vil tjene hvis obligasjonen holdes til forfall.
Anbudskursen på en selskapsobligasjon er typisk oppgitt som en prosentandel av obligasjonens pålydende. For eksempel, hvis en obligasjon har en pålydende verdi på $1000 og en budpris på 97, betyr dette at obligasjonen tilbys for salg til 97% av pålydende verdi, eller $970. Tilbudsprisen er tilsvarende oppgitt som en prosentandel av pålydende verdi. I eksemplet ovenfor, hvis salgsprisen er 98, betyr dette at obligasjonen tilbys for salg til 98 % av pålydende verdi, eller $980.
For å beregne avkastningen til en bedriftsobligasjon, må man først bestemme obligasjonens "effektive avkastning." Den effektive yielden tar hensyn til effektene av compounding, og er derfor et mer nøyaktig mål på obligasjonens sanne yield. For å beregne den effektive avkastningen må man dele obligasjonens kupongbetalinger på obligasjonens kurs. For eksempel, hvis en obligasjon har en pålydende verdi på $1000, en kupongrente på 5%, og selges til en pris på $950, vil obligasjonens effektive avkastning være 5,26%.
Det er viktig å huske at de noterte prisene på selskapsobligasjoner kan endres, og at den faktiske prisen en obligasjon selges til Hva er de to vanligste typene obligasjoner? De to vanligste typene obligasjoner er selskapsobligasjoner og statsobligasjoner. Bedriftsobligasjoner utstedes av selskaper for å skaffe midler til forretningsdrift, og statsobligasjoner utstedes av stater for å finansiere offentlige utgifter. Hva betyr M i obligasjonskurser? M i obligasjonskurser står for forfall. Forfall er datoen obligasjonen vil forfalle og hovedstolen vil bli tilbakebetalt til investoren. Forfallsdatoen er vanligvis 10 år fra utstedelsesdatoen, men kan være kortere eller lengre.