Forutsetningen om gjennomsnittlig kostnadsflyt er et regnskapsprinsipp som fastsetter at lagerkostnaden skal baseres på gjennomsnittlig kostnad for varene kjøpt i perioden. Dette betyr at kostnaden for solgte varer (COGS) vil være basert på den gjennomsnittlige kostnaden for varelageret som er tilgjengelig i perioden. Denne forutsetningen brukes for å gjøre regnskapet mer nøyaktig og for å gi en bedre representasjon av selskapets finansielle stilling.
Hvordan bestemmer et selskap hvilken kostnadsflytforutsetning de skal bruke?
Det er tre vanlige kostnadsflytforutsetninger som brukes i regnskapet: først inn, først ut (FIFO), sist inn, først ut (LIFO) og vektet gjennomsnitt. Generelt bruker selskaper kostnadsflytforutsetningen som gir lavest skatteplikt.
FIFO-metoden forutsetter at de første varene som kjøpes er de første som selges. Fordelen med denne metoden er at den ligner mer på den faktiske fysiske flyten av inventar. Ulempen er at det kanskje ikke stemmer overens med den faktiske økonomiske rekkefølgen varene selges i, og det kan føre til høyere inntektsskatteplikt.
LIFO-metoden forutsetter at de siste varene som ble kjøpt er de første som selges. Fordelen med LIFO er at den stemmer overens med den faktiske økonomiske rekkefølgen på salget, og det kan føre til lavere skatteplikt. Ulempen er at det ikke nødvendigvis samsvarer med den fysiske flyten av varelageret, noe som kan gjøre det vanskelig å holde styr på.
Den veide gjennomsnittsmetoden forutsetter at kostnaden for solgte varer er lik det veide gjennomsnittet av kostnadene for alle varene i varelageret. Fordelen med denne metoden er at den er relativt enkel å beregne. Ulempen er at det ikke stemmer overens med verken den fysiske flyten eller den økonomiske rekkefølgen av salgene, og det kan føre til høyere inntektsskatteplikt.
Hvorfor bruker vi kostnadsflytforutsetninger?
Det er tre primære kostnadsflytforutsetninger som brukes i regnskapet: først inn, først ut (FIFO), sist inn, først ut (LIFO) og vektet gjennomsnitt. Hver av disse metodene flyter kostnader forskjellig og kan som et resultat skape forskjellige verdier for sluttlager og varekostnader i resultatregnskapet.
FIFO-metoden flyter kostnader i den rekkefølgen de ble påløpt, med antagelse om at de første varene som kjøpes er de første varene som selges. LIFO-metoden flyter kostnadene i omvendt rekkefølge, forutsatt at de siste varene som ble kjøpt er de første varene som selges. Den veide gjennomsnittsmetoden tildeler kostnader til varelager basert på gjennomsnittlig kostnad for alle varer tilgjengelig for salg i løpet av perioden.
Valg av kostnadsflytforutsetning kan ha en betydelig innvirkning på et selskaps regnskap. Anta for eksempel at et selskap har følgende varelager ved begynnelsen av året:
Vare 1: 10 enheter @ $5 per enhet
Vare 2: 20 enheter @ $4 per enhet
I løpet av året, selskapet kjøper følgende ekstra varelager:
Vare 1: 30 enheter @ $6 per enhet
Vare 2: 40 enheter @ $5 per enhet
Hvis selskapet bruker FIFO-metoden, vil kostnaden for solgte varer være beregnet som følger:
10 enheter @ $5 per enhet + 20 enheter @ $4 per enhet = $150
Sluttbeholdningen vil bli beregnet som følger:
30 enheter @ $6 per enhet + 40 enheter @ $5 per enhet = $330
Hvis selskapet bruker LIFO-metoden, vil kostnaden for solgte varer beregnes som følger:
30 enheter @ $6 per enhet + 40 enheter @ $5 per enhet = $300
* * Sluttbeholdningen vil bli beregnet som følger:
10 enheter @ $5 per enhet + 20 enheter @ $4 per enhet = $150 Under Hvilken metode for kostnadsflyt er varelageret antatt? Beholdningen antas å flyte etter FIFO-metoden for kostnadsstrømmer. Hva er en kostnadsflytforutsetning? En kostnadsflytforutsetning er en regnskapsmetode som brukes til å tilordne varekostnaden til varene som selges. De tre vanligste kostnadsflytforutsetningene er først inn, først ut (FIFO), sist inn, først ut (LIFO) og vektet gjennomsnitt.
Hvilken kostnadsflytforutsetning gir generelt høyest?
Av de tre kostnadsflytforutsetningene (LIFO, FIFO og vektet gjennomsnitt), resulterer LIFO generelt i den høyeste lagerverdien på balansen. Dette er fordi LIFO antar at de sist kjøpte varene er de første som selges, så de nyeste og dyreste varene anses fortsatt å være på lager.