EBITDA til rentedekningsgrad er et finansielt forhold som måler et selskaps evne til å betale sine rentekostnader på utestående gjeld. Forholdet beregnes ved å dele et selskaps resultat før renter, skatter, avskrivninger og amortisering (EBITDA) med dets rentekostnader.
Et selskap med høy EBITDA i forhold til rentedekningsgrad anses å være økonomisk sunt, da det har en stor inntjening for å dekke sine rentebetalinger. Et selskap med lav EBITDA i forhold til rentedekningsgrad anses å være økonomisk nødlidende, siden det har en liten inntjening for å dekke sine rentebetalinger.
EBITDA til rentedekningsforhold er et nyttig verktøy for å evaluere et selskaps økonomiske helse. Det er imidlertid viktig å huske at forholdet bare er én beregning blant mange som bør vurderes når investeringsbeslutninger tas.
Hva er det beste DSCR-forholdet? Det er ikke noe enkelt svar på dette spørsmålet, da det beste DSCR-forholdet avhenger av en rekke faktorer, inkludert den spesifikke bransjen og sektoren et selskap opererer i, dets økonomiske tilstand og dets generelle forretningsstrategi. Imidlertid anses et sunt DSCR-forhold vanligvis å være rundt 1,5 eller høyere.
Hva er finansiell gearingsgrad?
Finansiell leverage ratio er et mål på hvor mye et selskap bruker gjeld for å finansiere sin virksomhet. En høyere leverage ratio indikerer at et selskap er mer avhengig av gjeld for å finansiere driften, mens en lavere gearing ratio indikerer at et selskap er mer avhengig av egenkapital for å finansiere driften.
Det er noen forskjellige måter å beregne finansiell leverage ratio på, men den vanligste metoden er å dele et selskaps totale gjeld på dets totale eiendeler. Dette vil gi deg en prosentandel som du deretter kan bruke til å sammenligne ulike selskaper.
Et selskap med en belåningsgrad på 50 % vil anses å ha en moderat gjeld, mens et selskap med en belåningsgrad på 80 % vil anses å ha høy gjeld.
Det er noen forskjellige måter å bruke finansiell leverage ratio på, men en vanlig måte er å bruke det som en måte å sammenligne ulike selskaper på. Hvis to selskaper har samme mengde gjeld, men ett selskap har høyere gearing ratio, betyr det at selskapet med høyere andel er mer belånt, og derfor mer risikabelt.
Leverage ratio kan også brukes som en måte å vurdere en bedrifts økonomiske helse. Et selskap med høy gearingsgrad er mer sannsynlig å misligholde sine gjeldsbetalinger enn et selskap med lav gearing ratio.
Generelt anses en høyere finansiell gearingsgrad å være mer risiko, mens en lavere finansiell gearing ratio anses å være mindre risiko.
Er EBIT det samme som driftsresultat?
EBIT og driftsresultat er ikke det samme, selv om de er nært beslektet. EBIT står for resultat før renter og skatter, mens driftsresultat er definert som resultat før renter, skatter, avskrivninger og amortiseringer. Som du kan se inkluderer driftsresultatet noen få tilleggslinjer utover EBIT.
Avskrivninger er ikke-kontante utgifter som trekkes fra et selskaps driftsresultat for å komme frem til nettoinntekten. Fordi de er ikke-kontante utgifter, påvirker de ikke et selskaps kontantstrøm. De er imidlertid fortsatt viktige å ta hensyn til når man skal vurdere en bedrifts lønnsomhet.
Dermed, mens EBIT og driftsresultat ikke er det samme, er de begge nyttige mål på en bedrifts lønnsomhet.
Hvordan beregner du puteforhold?
Cushion ratio er en beregning som måler en bedrifts evne til å dekke sine faste kostnader ved fall i salg. For å beregne puteforholdet deler du selskapets totale faste kostnader med salget. For eksempel, hvis et selskap har $100 000 i faste kostnader og $1 million i salg, vil puteforholdet være 10%.
En høy cushion ratio indikerer at en bedrift har en stor buffer for å dekke sine faste kostnader ved fall i salg. Et lavt puteforhold antyder derimot at et selskap må kutte betydelige faste kostnader for å holde seg flytende ved en eventuell nedgang i salget.
Bør jeg bruke EBITDA eller EBIT?
Det er ikke noe enkelt svar på dette spørsmålet, da det avhenger av en rekke faktorer. Noen analytikere foretrekker EBITDA fordi det utelukker visse elementer som kan være vanskelige å kvantifisere eller sammenligne på tvers av selskaper (f.eks. avskrivninger og amortiseringer). Andre foretrekker EBIT fordi det er et mer "rent" mål på driftsytelse.
Nøkkelen er å forstå begrensningene til begge tiltakene og å bruke dem sammen med andre økonomiske nøkkeltall for å få et fullstendig bilde av en bedrifts økonomiske helse.