Ivan Boesky er en amerikansk forretningsmann som ble dømt for innsidehandel i 1986. Han ble dømt til tre års fengsel og bøtelagt 100 millioner dollar.
Boesky begynte sin karriere som aksjemegler og ble til slutt en Wall Street-arbitrage. Han ble kjent for sine aggressive oppkjøpstilbud av offentlige selskaper. På 1980-tallet handlet Boesky-innsidere med konfidensiell informasjon om bedriftsovertakelser og fusjoner. Han tjente millioner av dollar og ble til slutt tatt og dømt.
Hvem er Ivan Boesky? er et begrep som brukes for å beskrive noen som er involvert i økonomisk kriminalitet eller svindel.
Hva gjorde Gordon Gekko med Bluestar?
Gordon Gekko, en hensynsløs og utspekulert bedriftsraider, begynte å kjøpe opp aksjer i Bluestar Airlines i et forsøk på å overta selskapet. Han begynte først å kjøpe opp aksjer i det stille, men begynte så å kjøpe større og større aksjeblokker, helt til han eide en kontrollerende eierandel i selskapet.
Gekko begynte deretter å manipulere aksjekursen på Bluestar-aksjen ved å bruke ulike lyssky og ulovlige taktikker. Han ville kjøpe opp aksjer når prisen var lav, og deretter selge dem når prisen var høy, og kunstig blåste opp aksjekursen. Han ville også spre falske rykter om selskapet, noe som ville drive prisen opp eller ned avhengig av hva han ønsket.
All denne manipulasjonen førte til at aksjekursen til Bluestar ble svært volatil, og Gekko brukte dette til sin fordel. Han ville kjøpe og selge aksjer på beleilige tidspunkter, og tjente en enorm fortjeneste for seg selv mens han fikk selskapets aksjekurs til å stupe.
Styret i Bluestar, som ikke visste hva de skulle gjøre, henvendte seg til slutt til Gekko for å få hjelp. Gekko presenterte dem deretter et "overtakelsestilbud", der han ville kjøpe selskapet for en veldig lav pris, ved å bruke pengene han hadde tjent på å manipulere aksjekursen. Styret, desperat og uten å vite hva annet de skulle gjøre, aksepterte Gekkos tilbud, og han overtok selskapet.
Hvordan tjener useriøse obligasjoner penger?
Høyrenteobligasjonsmarkedet, ofte kalt "junk bonds", er et marked for obligasjoner som ikke er investeringsgrad. Disse obligasjonene har høyere risiko for mislighold, og som et resultat gir de høyere avkastning enn obligasjoner med investeringsgrad.
Søppelobligasjoner utstedes vanligvis av selskaper som er i økonomisk nød, eller som på annen måte anses å ha høy risiko. Den høyere avkastningen på søppelobligasjoner reflekterer den høyere risikoen for mislighold.
Investorer i useriøse obligasjoner kompenseres for høyere risiko for mislighold gjennom høyere avkastning. I tillegg har useriøse obligasjoner typisk høyere rente enn obligasjoner med investeringsgrad, noe som betyr at kupongbetalingene er høyere.
Søppelobligasjoner kan være en lønnsom investering for investorer som er villige til å akseptere den høyere risikoen for mislighold. Høyere avkastning og høyere rente gir potensial for høyere avkastning, men risikoen for mislighold er også høyere.
Er useriøse obligasjoner verdt risikoen?
Søppelobligasjoner anses generelt for å være høyrisikoinvesteringer, da de ofte utstedes av selskaper med dårlig kredittvurdering. Dette betyr at det er større sjanse for at utsteder misligholder obligasjonen, og at investorer kanskje ikke får pengene tilbake.
Imidlertid kan søppelobligasjoner også gi høy avkastning, noe som kan gjøre dem verdt risikoen for noen investorer. Det er viktig å gjøre undersøkelser og forstå risikoen før du investerer i søppelobligasjoner.
Gjør obligasjoner det bedre i en lavkonjunktur?
Obligasjoner har en tendens til å gjøre det bra i en lavkonjunktur fordi de generelt blir sett på som en trygg investering. Når økonomien sliter og aksjekursene er volatile, henvender investorer seg ofte til obligasjoner som en måte å bevare kapitalen på. I tillegg, når rentene synker, stiger obligasjonsprisene vanligvis. Dette er fordi obligasjoner med høyere rente blir mer verdifulle etter hvert som rentene faller.
Det er imidlertid viktig å huske at det ikke finnes noe som heter en garantert investering, og selv obligasjoner kan tape verdi dersom økonomien forverres betydelig. Av denne grunn er det alltid viktig å diversifisere sin portefølje og ikke legge alle eggene i samme kurv.
Hva skjedde med useriøse obligasjoner?
På slutten av 1980-tallet var useriøse obligasjoner på topp. De ble sett på som en investering med høy risiko og høy belønning, og mange mennesker strømmet penger inn i dem. Imidlertid krasjet søppelobligasjonsmarkedet til slutt, og mange tapte mye penger.
Det er noen få grunner til at søppelobligasjonsmarkedet krasjet. For det første ble mange useriøse obligasjoner utstedt av selskaper som ikke var særlig godt forvaltet, og disse selskapene misligholdt ofte lånene sine. Dette førte til at investorene mistet troen på useriøse obligasjoner, og markedet for dem tørket ut.
En annen årsak til krakket var at rentene steg kraftig på begynnelsen av 1990-tallet. Dette gjorde det dyrere for selskaper å låne penger, og mange av dem misligholdt sine søppelobligasjoner.
Til slutt ble også søppelobligasjonsmarkedet skadet av sammenbruddet i aksjemarkedet i 2000. Dette gjorde investorene mindre villige til å ta risiko, og søppelobligasjonsmarkedet led som et resultat.