Obligasjoner: Eksempler på økonomisk betydning og prissetting.
Hva er langsiktig obligasjon?
En langsiktig obligasjon er et gjeldsinstrument med en løpetid på mer enn 10 år. Langsiktige obligasjoner utstedes vanligvis av stater og selskaper for å skaffe kapital til prosjekter med langsiktig horisont, for eksempel utvikling av infrastruktur.
Langsiktige obligasjoner gir vanligvis høyere avkastning enn kortsiktige gjeldsinstrumenter, slik som statskasseveksler, fordi investorer krever høyere avkastning for å kompensere for den økte risikoen forbundet med lengre løpetid.
Mens langsiktige obligasjoner kan gi stabilitet og forutsigbare kontantstrømmer for investorer, kan de også være gjenstand for større kurssvingninger enn kortsiktige gjeldsinstrumenter på grunn av endringer i renten. Av denne grunn må investorer nøye vurdere sin toleranse for risiko når de bestemmer seg for om de skal investere i langsiktige obligasjoner.
Hva er de 7 typene obligasjoner?
De syv typene bindinger er ioniske, kovalente, polare kovalente, metalliske, hydrogen, hydrofile og hydrofobe.
Ionebindinger skapes når ett atom donerer et elektron til et annet atom, noe som resulterer i et positivt og negativt ion som tiltrekkes av hverandre. Kovalente bindinger skapes når atomer deler elektroner, og de involverte atomene holdes sammen av den elektromagnetiske kraften mellom elektronene og kjernene. Polare kovalente bindinger skapes når atomer deler elektroner ulikt, noe som resulterer i et dipolmoment. Metalliske bindinger skapes når atomer deler elektroner fritt, noe som resulterer i et "hav" av elektroner som holder atomene sammen. Hydrogenbindinger skapes når hydrogenatomer blir tiltrukket av enten elektronegative atomer eller andre hydrogenatomer. Hydrofile bindinger skapes når molekyler tiltrekkes av vannmolekyler, og hydrofobe bindinger skapes når molekyler frastøtes av vannmolekyler.
Hvilke faktorer påvirker obligasjonskursene?
Det er flere faktorer som kan påvirke obligasjonsprisene, inkludert renter, inflasjon og den generelle helsen til økonomien. Når renten stiger, faller obligasjonskursene som regel, fordi investorer kan få bedre avkastning på pengene sine ved å investere i andre eiendeler. Inflasjon kan også tære på verdien av obligasjoner, fordi de faste betalingene som obligasjonseierne mottar vil være mindre verdt i reelle termer. Til slutt, hvis økonomien gjør det dårlig, kan det være mindre sannsynlig at investorer vil investere i obligasjoner, noe som presser prisene ned.
Hva er et eksempel på obligasjonskurs?
Obligasjonskursen er prisen som en obligasjon handles til i markedet. Obligasjonskursen bestemmes av en rekke faktorer, inkludert renten på obligasjonen, løpetiden på obligasjonen og kredittverdigheten til utstederen.
La oss for eksempel si at du vurderer å investere i en obligasjon som har en pålydende verdi på $1000 og en rente på 5%. Obligasjonen har en løpetid på 10 år. Basert på disse faktorene vil du forvente at obligasjonen handles til en pris på $1000.
Men hvis utstederen av obligasjonen anses å ha høy risiko, kan obligasjonskursen være lavere enn $1000. Dette er fordi investorer vil kreve en høyere rente for å kompensere for risikoen. Som et resultat vil obligasjonskursen bli diskontert for å reflektere den høyere renten.
Hva er eksempler på termobligasjoner?
Det finnes mange typer obligasjoner, men terminobligasjoner er de som har en fastsatt forfallsdato. Dette betyr at obligasjonen vil bli nedbetalt på en bestemt dato, og investor vil få hovedstolen tilbake. Det finnes mange forskjellige typer terminobligasjoner, men noen eksempler inkluderer statsobligasjoner, selskapsobligasjoner og kommuneobligasjoner.