En Hull-White-modell er en type matematisk modell som brukes til å forutsi den fremtidige oppførselen til rentene. Den er oppkalt etter skaperne, John C. Hull og Alan White.
Modellen er basert på antakelsen om at rentene er styrt av en stokastisk prosess kjent som Vasicek-modellen. Denne modellen beskriver hvordan rentene endres over tid som svar på ulike faktorer, som økonomisk vekst eller inflasjon.
Hull-White-modellen brukes ofte av finansanalytikere og tradere for å prise opsjoner og andre derivater. Den kan også brukes til å generere spådommer om fremtidige rentebevegelser.
Hva er teori om likviditetspremie?
Likviditetspremieteorien sier at investorer krever høyere avkastning for å investere i eiendeler som er mindre likvide. Dette er fordi det er større risiko for at disse eiendelene ikke vil kunne selges raskt eller i det hele tatt dersom investoren trenger å ta ut penger.
Denne teorien brukes ofte for å forklare de høyere rentene som vanligvis sees på langsiktige obligasjoner. Dette er fordi obligasjoner med lengre løpetid er mindre likvide enn kortsiktige obligasjoner, og derfor krever investorer høyere avkastning for å kompensere for denne risikoen.
Likviditetspremieteorien brukes også noen ganger for å forklare den høyere avkastningen som vanligvis sees på småselskapsaksjer. Dette er fordi small-cap-aksjer generelt er mindre likvide enn large-cap-aksjer, og derfor krever investorer en høyere avkastning for å kompensere for denne risikoen.
Hvorfor bruker vi risikonøytrale sannsynligheter?
Konseptet risikonøytralitet er viktig i derivatprising fordi det lar oss prise opsjoner ved å bruke enkle arbitrasjeargumenter. I en risikonøytral verden er investorer likegyldige mellom å ha et verdipapir og å ha en portefølje av det underliggende verdipapiret og en risikofri eiendel. Dette betyr at forventet avkastning på det underliggende verdipapiret er lik risikofri rente.
Vi kan bruke dette til å prise opsjoner ved å vurdere en risikonøytral portefølje som består av det underliggende verdipapiret og en risikofri eiendel. Avkastningen på denne porteføljen skal være lik risikofri rente. Men avkastningen på porteføljen vil også være lik forventet avkastning på det underliggende verdipapiret pluss forventet avkastning på opsjonen. Så vi har:
Risikofri rente = Forventet avkastning på underliggende verdipapir + Forventet avkastning på opsjon
Vi kan løse denne ligningen for forventet avkastning på opsjonen, som er opsjonsprisen. Dette kalles den risikonøytrale prislikningen.
Antakelsen om risikonøytralitet er viktig fordi den lar oss prise opsjoner ved hjelp av enkle arbitrasjeargumenter. Hvis verden ikke var risikonøytral, ville det ikke vært noen arbitrasjemulighet og opsjonsprisen ville ikke vært unik.
Hva er Eugene Whites modell for kommunikasjon?
Eugene White-modellen for kommunikasjon er et verktøy som brukes av handelsmenn for å hjelpe dem bedre å forstå hvordan ulike typer informasjon overføres på markedet. Modellen klassifiserer informasjon i tre kategorier: offentlig, privat og insider. Hver kategori har forskjellige implikasjoner for handelsstrategier.
Offentlig informasjon er informasjon som er offentlig tilgjengelig, for eksempel økonomiske data og kunngjøringer om bedriftens inntekter. Denne typen informasjon er generelt kjent av alle markedsdeltakere og gir ikke en trader en fordel fremfor en annen.
Privat informasjon er informasjon som ikke er offentlig tilgjengelig, for eksempel proprietære markedsdata eller selskapsinformasjon. Denne typen informasjon kan gi noen tradere en fordel fremfor andre som ikke har tilgang til den.
Innsideinformasjon er informasjon som ikke er offentlig tilgjengelig og kun er kjent av noen få utvalgte markedsaktører. Denne typen informasjon kan gi handelsmenn som har tilgang til den en betydelig fordel fremfor andre markedsaktører. Hva er stokastisk term? Det stokastiske begrepet er et mål på mengden tilfeldighet eller usikkerhet i en prosess. Det brukes i matematisk modellering for å kvantifisere mengden variasjon i et system. Begrepet brukes også i statistikk og sannsynlighetsteori.
Hva er de fire teoriene om begrepsstruktur?
Det er fire primære teorier om begrepsstruktur: forventningshypotesen, likviditetspreferanseteorien, markedssegmenteringsteorien og arbitrageprisingsteorien.
Forventningshypotesen sier at terminstrukturen på renter bestemmes av markedets forventninger til fremtidige renter. Denne teorien er basert på ideen om at investorer vil velge å investere i instrumentet som gir best avkastning for det gitte risikonivået.
Likviditetspreferanseteorien sier at etterspørselen etter penger er en funksjon av renten. Denne teorien antyder at investorer foretrekker å holde penger når rentene er høye og er mer sannsynlig å investere i andre eiendeler når rentene er lave.
Markedssegmenteringsteorien sier at markedet for finansielle eiendeler er delt inn i separate segmenter, hver med sine karakteristiske etterspørsels- og tilbudsfaktorer. Denne teorien antyder at terminstrukturen til rentene reflekterer den relative etterspørselen og tilbudet av midler i hvert markedssegment.
Arbitrasjeprisingsteorien sier at prisen på en finansiell eiendel bestemmes av arbitrasjemuligheten tilgjengelig for markedsdeltakere. Denne teorien antyder at terminstrukturen til rentene reflekterer markedets forventninger til fremtidige renter og det relative tilbudet og etterspørselen av midler i hvert markedssegment.