Basishandel er en investeringsstrategi som innebærer å ta en lang eller kort posisjon i et verdipapir eller en råvare, samtidig som man tar en motregningsposisjon i et relatert verdipapir eller råvare. Målet med basishandel er å tjene på prisforskjellen mellom de to verdipapirene eller råvarene.
Basishandel kan brukes til å utnytte prisforskjeller mellom to børshandlede produkter, for eksempel to ETFer som følger samme indeks. Den kan også brukes til å utnytte prisforskjeller mellom en futureskontrakt og den underliggende eiendelen, eller mellom to forskjellige futureskontrakter.
Basishandel er en populær strategi blant investorer som har en sterk overbevisning om retningen til markedet, men som ønsker å sikre sine innsatser ved å ta en motregningsposisjon.
Hva er en negativ basishandel?
En negativ basishandel er en handel der en investor kjøper et verdipapir til én pris og deretter selger det til en lavere pris, noe som resulterer i et tap. Denne typen handel brukes ofte av investorer som tror at et verdipapir er i ferd med å gå opp i verdi og de ønsker å dra nytte av den forventede kursøkningen.
Hvordan fungerer Basisswaps?
Basisswapper brukes til å bytte en strøm av betalinger til en annen, hvor betalingene er basert på ulike underliggende instrumenter. For eksempel kan en basisswap brukes til å bytte ut en betalingsstrøm basert på LIBOR mot en betalingsstrøm basert på amerikanske statsobligasjoner.
De to betalingsstrømmene har vanligvis lik verdi, men de kan utlignes slik at den ene parten betaler mer enn den andre i begynnelsen eller i løpet av byttets levetid. Motregningsbetalingene kalles "spread". Parten som betaler spreaden sies å "motta" byttet, mens parten som mottar spreaden sies å "betale" byttet.
Basisbytteavtaler kan brukes til en rekke formål, inkludert sikring, spekulasjon og arbitrasje.
Hva er en basisspredningshandel?
En basisspreadhandel er en arbitrasjehandel som søker å utnytte forskjellen i pris mellom to relaterte finansielle instrumenter. Handelen innebærer å kjøpe ett instrument og selge et annet, med håp om at prisforskjellen mellom de to vil avta, slik at traderen kan tjene på spredningen.
Basisspreadhandler brukes ofte til å utnytte avvik i prisene på futureskontrakter og den underliggende spotprisen på råvaren. For eksempel kan en trader kjøpe en maisfutureskontrakt for desember og selge en maisterminkontrakt fra september, og satser på at prisen på mais vil øke mellom nå og desember. Hvis prisen på mais faktisk øker, vil desemberkontrakten være verdt mer enn septemberkontrakten, og traderen kan punge ut forskjellen.
Selvfølgelig er basisspreadhandler ikke uten risiko. Hvis prisen på mais faller mellom september og desember, vil traderen bli tvunget til å selge desemberkontrakten med tap. Dette er grunnen til at det er viktig å nøye overvåke prisforskjellen mellom de to kontraktene før du inngår en basisspread-handel.
Hva skjer hvis du ikke har kostnadsgrunnlag for lagerbeholdning?
Hvis du ikke har informasjon om kostnadsgrunnlag for en aksje, kan du kanskje få den fra megleren som håndterte salget, eller fra selskapet som utstedte aksjen. Hvis du ikke kan få opplysningene, må du estimere kostnadsgrunnlaget ditt, noe som kan gi høyere skatteregning.
Hvor mange strategier bør en trader ha?
Antall strategier en trader bør ha avhenger av deres mål, tidsramme og risikotoleranse. En daytrader kan for eksempel ha en annen strategi enn en langsiktig investor. En swing trader kan bruke en annen strategi enn en day trader.
En trader som nettopp har startet opp vil kanskje ha en enkel strategi som er lett å følge. Etter hvert som de blir mer erfarne, kan de legge til flere strategier til repertoaret.
Det er ikke noe magisk antall strategier som alle handelsmenn bør ha. Det er viktig å finne strategier som passer til din egen handelsstil og som du er komfortabel med.