Hva er Blockchain?
Hvordan virker det?
Hvordan kan det brukes?
Hva er fordelene med blockchain?
Den største fordelen med blockchain er at det er en distribuert database som er motstandsdyktig mot tukling. Dette er fordi hver blokk i kjeden inneholder en kryptografisk hash av forrige blokk, samt et tidsstempel. Hvis noen data i en blokk endres, vil hashen til den blokken også endres. Dette vil da ugyldiggjøre alle påfølgende blokker i kjeden, da de vil inneholde ugyldige hash-verdier.
Blockchain er også transparent, da alle transaksjoner er offentlig synlige på kjeden. Dette gjør det vanskelig for noen å begå svindel, da eventuelle forsøk vil være umiddelbart synlige.
En annen fordel med blockchain er at den er desentralisert, noe som betyr at ingen enkelt enhet kontrollerer den. Dette gjør den mer motstandsdyktig mot hacking og manipulasjon, siden det ikke ville være noe sentralt angrepspunkt.
Endelig er blockchain effektiv, siden den kan automatisere mange prosesser som tradisjonelt ville blitt gjort manuelt. For eksempel kan smarte kontrakter brukes til automatisk å utføre transaksjoner når visse betingelser er oppfylt. Dette kan fremskynde prosesser og redusere sannsynligheten for feil.
Hvorfor kalles det blokkjede?
Begrepet "blokkjede" ble først laget i en hvitbok publisert i 2008 av Satoshi Nakamoto, den anonyme skaperen av Bitcoin-protokollen. Avisen beskrev et "peer-to-peer elektronisk kontantsystem" som ville gjøre det mulig å sende online betalinger direkte fra en part til en annen uten behov for en tredjeparts finansinstitusjon.
Den viktigste nyvinningen av Bitcoin-protokollen var bruken av en datastruktur kalt en "blokkjede" for å holde styr på alle transaksjonene som har funnet sted på nettverket. Blokkjeden er en delt offentlig hovedbok som registrerer alle Bitcoin-transaksjoner som noen gang har blitt utført.
Bitcoin-protokollen er utformet på en slik måte at nye blokker legges til blokkjeden med jevne mellomrom, og hver ny blokk inneholder en oversikt over alle de siste transaksjonene. Dette gjør det umulig for noen å uredelig endre eller slette tidligere transaksjoner, fordi å gjøre det ville kreve å endre ikke bare posten i den nye blokken, men alle postene i alle blokkene som kommer etter den.
Blokkjeden vedlikeholdes av et desentralisert nettverk av datamaskiner som hele tiden verifiserer og lagrer nye transaksjoner. Dette gjør Bitcoin-nettverket ekstremt sikkert, fordi det er svært vanskelig for noen å tukle med dataene.
Begrepet «blokkjede» har blitt brukt for å beskrive andre typer datastrukturer som ligner på Bitcoin-blokkjeden. For eksempel jobber noen selskaper med å utvikle blokkjedebaserte systemer for sporing av herkomst av mat eller diamanter.
Hvorfor er blokkjeden viktig? Blokkjeden er viktig fordi den er en distribuert database som gir mulighet for sikker, transparent og manipulasjonssikker journalføring. Dette betyr at den kan brukes til å lagre viktig informasjon som økonomiske transaksjoner, kontrakter, identitetsopplysninger og journaler. I tillegg, fordi blokkjeden er desentralisert, er den ikke underlagt kontroll fra noen sentral myndighet, noe som gjør den motstandsdyktig mot sensur og korrupsjon.
Hvilket språk brukes for blockchain?
Det er ikke ett spesifikt språk som brukes for blockchain. I stedet bygges blokkjedeteknologi på toppen av eksisterende programmeringsspråk. For eksempel ble den originale Bitcoin-blokkjeden bygget på toppen av programmeringsspråket C++, mens Ethereum er bygget på toppen av programmeringsspråket Solidity.
Hva er blokkjede med eksempel?
En blokkjede er en digital hovedbok over alle kryptovalutatransaksjoner. Den vokser stadig ettersom "fullførte" blokker legges til den med et nytt sett med opptak. Hver blokk inneholder en kryptografisk hash av forrige blokk, et tidsstempel og transaksjonsdata. Bitcoin-noder bruker blokkjeden til å skille legitime Bitcoin-transaksjoner fra forsøk på å bruke mynter på nytt som allerede er brukt andre steder.
Eksemplet som oftest brukes for å forklare blokkjede er Bitcoin. Bitcoin er en kryptovaluta, så den bruker en blokkjede for å spore eierskap og transaksjoner. Når noen kjøper Bitcoin, mottar de et digitalt «token» som representerer deres eierskap til valutaen. Dette tokenet kan handles med andre Bitcoin-eiere, eller brukes til å kjøpe varer og tjenester. Hver gang et Bitcoin-token handles, registreres transaksjonen på blokkjeden. På denne måten vet alle hvem som eier hva, og ingen kan bruke det samme Bitcoin-tokenet to ganger.