En frekvensfordeling er et statistisk verktøy som brukes til å tabulere hvor ofte visse verdier forekommer innenfor et gitt datasett. Frekvensfordelinger brukes ofte til å tabulere resultater fra undersøkelser og eksperimenter. Hvis du for eksempel gjennomfører en undersøkelse som spør folk hvor ofte de spiser ute, kan du bruke en frekvensfordeling for å ta en tabell over resultatene.
Hvordan konstruerer du en frekvensfordeling av data?
Det er noen få trinn involvert i å konstruere en frekvensfordeling av data. Først må du samle dataene du vil analysere. Disse dataene kan komme fra en rekke kilder, for eksempel undersøkelser, eksperimenter eller observasjoner. Når du har dataene, må du organisere dem i et format som lar deg enkelt beregne frekvensene. Dette innebærer vanligvis å lage en frekvenstabell, som viser hver verdi (eller verdiområde) og den tilsvarende frekvensen.
Når du har frekvenstabellen, kan du begynne å beregne de relative frekvensene. Dette er ganske enkelt frekvensen til en gitt verdi delt på det totale antallet verdier. Dette vil gi deg en andel eller prosentandel som kan brukes til å sammenligne ulike verdier.
Når du har de relative frekvensene, kan du konstruere den faktiske frekvensfordelingen. Dette gjøres vanligvis ved å lage et histogram, som viser frekvensene til verdiene på en graf. Dette kan være en nyttig måte å visualisere dataene og se mønstre som kanskje ikke er umiddelbart synlige.
Hva er de tre typene frekvensfordelinger?
Det er tre typer frekvensfordelinger:
1. Diskret frekvensfordeling: Denne typen fordeling oppstår når dataene kan telles og det er et begrenset antall mulige verdier. For eksempel kan antall defekte deler per 100 widgets produsert av en produksjonsprosess telles, og det er et begrenset antall mulige verdier (0-100).
2. Kontinuerlig frekvensfordeling: Denne typen distribusjon oppstår når dataene kan måles og det er et uendelig antall mulige verdier. For eksempel kan vekten av widgets produsert av en produksjonsprosess måles, og det er et uendelig antall mulige verdier (f.eks. mellom 50 og 51 gram).
3. Blandet frekvensfordeling: Denne typen fordeling oppstår når dataene kan både telles og måles. For eksempel kan antall ansatte i en bedrift telles og lønnen deres kan måles. Hvordan finner du frekvensfordelingstabellen? For å finne frekvensfordelingstabellen, beregne først frekvensene for hvert datapunkt. Deretter oppretter du en tabell med datapunktene i den ene kolonnen og frekvensene i den andre.
Hva er de forskjellige typene frekvensfordeling?
Det er fire forskjellige typer frekvensfordeling:
1. Uniform: Alle verdier forekommer med lik frekvens.
2. Normal: De fleste verdiene grupperer seg rundt gjennomsnittet, med færre verdier ved ytterpunktene.
3. Skeiv: De fleste verdiene er gruppert rundt gjennomsnittet, med noen få verdier ved ytterpunktene.
4. Bimodal: To distinkte grupper av verdier forekommer med forskjellige frekvenser.
Hva er egenskapene til frekvensfordeling?
Det er tre hovedkjennetegn ved frekvensfordelinger:
1. Form: Formen på en frekvensfordeling kan beskrives som symmetrisk, skjev eller ensartet.
2. Sentral tendens: Den sentrale tendensen til en distribusjon kan beskrives i termer av dens gjennomsnitt, median og modus.
3. Dispersjon: Spredningen av en fordeling kan beskrives i form av dens rekkevidde, varians og standardavvik.