Et selskaps aksjonærer gis vanligvis stemmerett, som lar dem velge selskapets styre og stemme i selskapssaker. Aksjonærer kan også ha stemmerett i saker som gjelder salg av selskapet eller utstedelse av nye aksjer.
Hva er preferansesystemet for stemmegivning?
Det preferansesystem for stemmegivning er et system der velgerne har lov til å rangere kandidater i preferanserekkefølge. Dette systemet brukes i mange valg rundt om i verden, inkludert i Australia og New Zealand.
Under dette systemet, hvis en kandidat ikke får nok førstepreferansestemmer til å vinne direkte, blir kandidaten med minst antall førstepreferansestemmer eliminert. De avgitte stemmene for den kandidaten blir deretter omfordelt til de gjenværende kandidatene i henhold til velgernes preferanser. Denne prosessen gjentas inntil en kandidat har flertall av stemmene og blir erklært som vinner.
Fortrinnsordningen med stemmegivning blir sett på som en mer rettferdig og representativ måte å velge en kandidat på enn først-forbi-posten-systemet, da det sikrer at den kandidaten med størst oppslutning blant velgerne blir valgt.
Hva er kumulativ stemmegivning og hvordan fungerer det?
Kumulativ stemmegivning er et stemmesystem der hver velger har lov til å avgi flere stemmer for en enkelt kandidat eller verv. Velgeren kan velge å avgi alle sine stemmer for en enkelt kandidat, eller kan spre stemmene sine mellom flere kandidater. Det totale antallet stemmer avgitt av en velger er kjent som deres "kumulative stemme".
Kumulativ stemmegivning brukes ofte i bedriftsvalg, der det er ment å gi minoritetsaksjonærer større medbestemmelse ved valg av styre. Under de fleste statlige lover har aksjonærer rett til én stemme per aksje de eier. Men i et kumulativt stemmesystem har aksjonærer lov til å multiplisere stemmene sine med antall aksjer de eier. For eksempel vil en aksjonær som eier 100 aksjer ha rett til 100 stemmer.
Kumulativ stemmegivning kan også brukes ved andre typer valg, for eksempel skolestyrevalg. I disse tilfellene er det ofte ment å gi minoritetsgrupper en større stemme ved valget. Har alle aksjonærer stemmerett? Nei, ikke alle aksjonærer har stemmerett. Bare vanlige aksjonærer har stemmerett.
Hva er de 3 typene aksjonærer?
1. Fellesaksjonærer. Dette er folkene som eier selskapet. De velger styret og har medbestemmelse i store bedriftsbeslutninger.
2. Foretrukne aksjonærer. Disse aksjonærene har preferanse når det gjelder å motta utbytte og få tilbakebetalt dersom selskapet går konkurs.
3. Institusjonelle aksjonærer. Dette er typisk store banker eller verdipapirforetak som eier en betydelig eierandel i selskapet. Hva er regel 14a? Forskriften 14a er en lov som ble opprettet for å beskytte små bedrifter mot urettferdig praksis fra store bedrifter. Forordningen ble opprettet som svar på klager fra små bedrifter om at de ble urettferdig behandlet av store bedrifter. Forskriften krever at alle virksomheter skal behandle alle andre virksomheter rettferdig, uavhengig av størrelse. Forskriften krever også at virksomheter ikke skal bruke størrelsen sin til å fordele seg fremfor andre virksomheter.